Trenger råd – ADHD-utredning og følelsen av å stå fast

Hei.
Jeg er en mann i midten av tjueårene som sliter en del med depresjon og sosial angst.

De siste årene har jeg begynt å lure på om jeg kanskje har ADHD. Jo mer jeg leser om det, jo mer mening gir det. Jeg kjenner meg igjen i mye av det som beskrives, spesielt når det gjelder konsentrasjon, struktur og det å fullføre ting.

Siden jeg gikk ut av videregående har jeg prøvd meg på flere studier. De starter alltid greit, men etter hvert faller alt sammen. Jeg mister oversikt, klarer ikke å følge opp, leverer ikke i tide og stryker. Det har skjedd med de tre siste studiene jeg har prøvd.
Det begynner å tære skikkelig på meg. Jeg føler meg som en taper – jeg bor hjemme, har ikke jobb og ikke lappen. Når jeg ser tilbake, føles det som jeg ikke har oppnådd noe siden jeg fylte 18.

Tidligere i år tok jeg endelig kontakt med fastlegen og fikk henvisning til DPS for utredning. Der ville psykologen heller fokusere på depresjonen og angsten først, men det førte ingen vei. Jeg slet med å samarbeide, noe jeg gjør med alle, ikke bare psykologer. Til slutt ble vi enige om å avslutte.
På siste time sa psykologen at de angret på at de ikke hadde tatt tak i ADHD-delen isteden, og spurte om vi skulle fortsette med det som fokus.

Men tanken på å bli «etterforsket» for ADHD gjorde meg kjempe­stresset. At de skulle kontakte gamle lærere og hente inn informasjon om meg var altfor overveldende. Jeg takket nei. Nå angrer jeg litt, men jeg kjenner at det fortsatt føles altfor skummelt. Jeg får skyldfølelse bare av tanken, og er redd for at folk ikke vil tro meg, eller tror jeg prøver å jukse.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Det er vanskelig å dra tilbake til DPS, både fordi jeg bor langt unna og fordi jeg ikke har lappen. I tillegg synes jeg det er utrolig ubehagelig å snakke om slike ting med folk.

Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Hvordan kom dere dere videre?