Har bibliotekene blitt litt for mye aktivitetshus?

På bibliotekt mitt er det nå språkkafé, barnesang, verksted og møter nesten hver dag. Det er sikkert bra for mange, men den eneste stille sonen er seks plasser innerst ved fagbøkene, og de fylles med en gang.

Jeg vil ikke at biblioteket skal være dødt og strengt. Samtidig savner jeg et sted der lesing faktisk er hovedaktiviteten. Har norske biblioteker fått for mange roller, eller må vi bare endre forventingene våre?