Takk til den skeive som snakket på ungdomsskolen på 1990-tallet
På ungdomsskolen på 90-tallet, den gang da standard skjellsord var "jævla homo", så fikk vi besøk av en åpent homofil mann som snakket om sine opplevelser om å finne ut av egen legning, og fikk flere kleine spørsmål om ståpikk i dusjen etter gymtimen, mens folk hvisket og fniste bakerst i klasserommet.
Tusen takk til deg, hvem du nå var. Det kan ikke ha vært lett, og det var utrolig at du holdt ut.
I dag virker det utrolig at vi sa sånt, og alle jeg kjenner (streite eller skeive) er på samme side på denne saken. Det er mye takket være deg, og at du var villig til å komme og normalisere dette lenge før det var ansett som normalt.
Ønsker deg alt godt.
Posted Sep 12, 2020, 1:10 AM UTC
Det er så digg å se hetero gutter og menn være komfortable med at skeive folk eksisterer. Da jeg var i VGS for 18 år siden var jeg den eneste åpne homofile på hele skolen. Det gikk jo egentlig greit, men det var alltid enn viss anstrenghet og usikkerhet rundt heteroguttene. Jeg lurer på hvor forskjellige tenårene mine hadde vært med den aksepten vi har idag. De henger fortsatt litt etter på bygda og i innvandrermiljøer, men det har blitt mer normalisert der og.
Jeg var en av de som var veldig skeptisk og drev du aktivt med idrett så var det ikke akkurat lite homofobi for 15-20 år siden. Jeg var vel en av de, alt endret seg når bestekompisen min hadde guts nok til å fortelle den 18 år gamle idioten meg at han var homofil. Det tok lengre tid enn det gjør nå å finne ut at det var den samme personen jeg hadde kjent i over 10 år og drite i homofobi dritten. Gikk i pride tog samme året. Da var det idioter som spyttet på pridetoget.
Vit at den jobben du gjorde som åpen homofil på VGS har hatt stor innvirkning på samfunnet og det har gjort det lettere for de som er tenåring og homofil i dag. Jeg vet at det ikke var lett for deg, men folk som deg er større helter enn mange innser. Uten personer som deg så hadde jeg vært en homofobisk idiot 10 år lengre.
Jeg gikk også VGS for omtrent så mange år siden og hadde en homofil gutt i klassen som til tider ble veldig dårlig behandlet. Og jeg så nok bare toppen av isberget. Selv var jeg heller ikke bra nok, jeg hadde blitt mobbet for min personlighet gjennom skolen selv og da ble de samme ordene brukt om meg. Jeg skulle ønske at jeg hadde sagt noe, vist at jeg var på hans side. Han hang med de mindre populære jentene i klassen, og jeg synes den gjengen var koselig og var sammen med dem i mange av friminuttene.
Det tok meg like mange år av livet mitt etter VGS å finne meg selv som trans kvinne, og lesbisk, og jeg tror at det kunne tatt enda lengre tid om jeg ikke hadde opplevd å observere en homofil person i min hverdag som ung. Vi hadde ingen undervisning om homofile, bifile eller trans personer på skolen. Om det ikke var for dem som turte å vise seg frem og si "hei, her er jeg" så hadde det vært enda vanskeligere for oss som ikke helt forstod hvorfor vi følte oss anderledes.
Transrettigheter blir vel neste skritt. Der har vi fremdeles ganske mye lenger å gå...
Ser desverre for meg at den veien blir litt mer humpete. Seksuell preferanse er relativt enkelt å forstå i forhold til noe så komplisert som kjønnsidentitet, og transpersoner har ikke fordelen vi hadde med å være så mange. Som andre har nevnt er det mange som kvitter seg med homofobien når en venn eller et familiemedlem står frem, men man kan ikke forvente at alle har en transperson i omgangskretsen (selv når man tar i betraktning de som fortsatt er i skapet) som kan hjelpe dem til å få et nytt perspektiv.
Har i mitt liv kun møtt en transperson og kjenner meg igjen i at kjønnsidentitet er mye mer komplisert. Det har også langt færre fellespunkter med min egen realitet/identitet så jeg har vanskelig for å kunne relatere og virkelig forstå hvordan de har det. Samtidig utgjør det ingen forskjell for meg hvordan andre vil lede sitt liv så lenge det ikke går på bekostning av andre, og vil ønske alle velkommen til å gjøre alt de kan for å være lykkelige og glade i seg selv.
Trans-aktivister er veldig mye mer militante enn andre mer tradisjonelle LBG aktivister dessverre.
Jeg støtter store deler av transpersoner men jeg er ikke enig i alt de mener. Jeg er for eksempel grunnleggende mot SRS (Sexual reassignment sugrery) og til dels HRT (Hormone replacement therapy). Jeg har også studert problemstillingen omfattende og er helt med i deres verden med separasjon av sosialt og biologisk kjønn (noe som forkastes av resten av akademia) og der er andre hull i det som jeg vill kalle en del av feministisk ideologi som også kommer med disse aktivistene som jeg heller ikke kan stelle meg bak. Alt dette fører til at jeg får slengt "transfob" etter meg, på samme måte som at hver og en FRP politiker får kastet islamofob etter seg i liknende debatter.
I min erfaring så er bygdeungdom ganske positive til skeive folk nå om dagen, norges bygdeungdomslag er også ganske klare på at ALLE er velkomne på deres arrangementer
Forstår man ikke verdien av individuelle verdier og individuell seksuell legning, bør man gå dypt inn i seg selv og rette den feilen. Feilen kan også fint kalles ignoranse, og hører ikke til vårt samfunn i dag. Peace
Jeg har aldri sett en homofil person men det er vel fordi de oppfører seg som vanlige kule folk men det burde ikke være noe problem